GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

11. juni 2017

Rulletrening i Tovågen

Tre veker sidan operasjon i kneet, og eg undrar sjølvsagt på om det går like greitt å rulle som å padle. Fest fredag kveld, og litt optimistisk gjekk eg heim att framfor å ta drosje- noko eg definitivt ikkje skulle ha gjort. Så laurdagen gjekk det litt seint unna og formen var kanskje ikkje heilt på topp. Men rullast skulle det! Det endte opp med grilling i staden, slarv på sofaen og overnatting, men med dei beste intensjonar om rulling dagen derpå.

Eg kryssar ikkje fjorden med kajakk på taket berre for å grille. Såklart vi skal rulle! Eg har faktisk ikkje rulla sidan i desember i fjor så eg er litt spent. Bestemmer meg for ikkje å tenkje og testar  standardrulla, først på eine, så på andre sida. Godkjent. Litt pause og utforsking av området. Tovågen er ein idyllisk liten våg. Så testing av shotgun både sider- godkjent! Norsaq og håndrulle- godkjent dei med, rett nok berre på godsida.

Mildrid kjøyrer gjennom heile repertoaret sitt. Er ikkje heilt nøgd. Men ho har rulla like lite som meg det siste året, så det er ingen grunn til å henge med nebbet når ein klarer albogerulla etter eit halvt års pause! Dessutan vert vatnet stadig varmare og no er vi i siget att! Ein liten time er nok. Eg fikk til meir enn eg hadde håpt på, eg unngjekk hjernefrys, og kneet tolte det sånn høveleg bra. Eg tenkjer det er godt nok. Og vel så det!











10. juni 2017

Rekovalesenspadling rundt Giske- atter en gang

Når lysten til å havpadling er større enn evnen er Giske svaret. Giske er fin på den måten at man kan komme seg på land hvor som helst, når som helst. Og det er jo greitt når man ikke helt er trygg på om man orker å padle rundt.

Ragnhild og jeg starter så kjekt i bare stillongsen. Litt for varm med 20+ og tørrdrakt. En stund i alle fall. Men det friskner litt til så vi tar en teknisk stopp ved Øydegardshamna, så jeg får trekke på meg tørrdrakten. Lurt- for i det vi runder Kvalneset går det hvitt utpå. Med litt skrekkblandet fryd gir jeg meg i kast med bølgene og paddemark, vel vitende om at jeg fremdeles ER rusten og at jeg padler greenlanderen. Og at det er et stykke før vi er forbi området med grunner og stein.

Men det går helst bra. Teknikken sitter i ryggmargen, og selv om jeg får hjertet i halsen når sjøen slår over kajakken fra siden, går det jo bra likevel. Men nerver til å ta bilder fra dette strekket har jeg ikke. Og Ragnhild får beskjed om at hun bare må prate, men jeg jeg har altså nok med å konsentrere meg om å holde balansen om jeg ikke skal svare også. SÅ avansert har jeg ikke blitt ennå!

Når vi kommer til småbåthavna på sørsida er vi i le for vinden, og det er bare sjarmøretappen igjen. Fint å avslutte med rolige forhold. Og fint å kjenne at gleden over padling er på tur tilbake. Og at kneet blir bedre fra dag til dag.






3. juni 2017

Pinglepadling i Ellingsøyfjorden

Min optimistiske "komme-igang-igjen-tur" for en måneds tid siden endte i meniskoperasjon etterhvert. Nå er det drøye to uker siden operasjonen og jeg er lei av å være inaktiv. Så med besøk som er innstilt på litt kort og rolig padling og relativt gode værmeldinger må man bare nytte høvet. Men med så lite padling som jeg har bedrevet siste året i kombinasjon med et kne jeg ikke helt kan stole på, kjenner jeg at "friske forhold" utgår. Og når Giske rundt er uaktuelt, hvor padler man da? Jo- i Ellingsøyfjorden. Som jeg i utgangspunktet synes er kjedelig.

Etter litt chatting med kjentfolk og synfaring fra bil, tror jeg at jeg kan si at jeg har fått bra oversikt over hvor det er greitt å sjøsette kajakken langs den fjorden nå. Inkludert der det ikke er mulig lenger er pga. rotvelt. Og det var litt dumt, for da kunne vi ikke padle inn mot de gamle steinbruene.

Men hva skal man med en potsensiell fin tur, når man kan plaske på inne i Juvågen? Friskt på sjøen her og. Og i allefall på utsiden av Mørkesetholmene. Greenlander, grønlandsåre og dårlig kne er ingen heldig kombinasjon i lag med vind og krappe fjordbølger. Kjapp retrett bak holmen. Innsidepadling er kanskje heller tingen i dag. Men så har lysten til å bli fortrolig med med elementene tatt over, og når vi er ferdig med innsiden av holmen padler vi utsiden tilbake. Småsurfer og har hjertebank. Men det gikk jo greitt! Smetter inn bak holmen igjen og roer nervene litt. Innsidepadling forbi holmen og vider langs neste. Eksponeringsterapi er visst tingen, så kanskje vi skal padle rundt denne og? Jepp- det gjør vi. Litt mer kontrol og litt mindre adrenalin. Det kjæm sæ med andre ord!

Men etter å ha virret rundt inne i Juvågen halvannen time har skrotten fått nok. Jeg er fornøyd og besøket er fornøyd.Og kneet gikk det aldeles strålende med.